Det rasjonelle mennesket

I mitt første semester her i Australia, så tok jeg ett fag som heter Commercial Law. Det var ett ganske spennende fag egentlig, men det var også ett ganske lett fag. Det kunne alltid kokes ned til en konklusjon, og det var; hva ville det rasjonelle mennesket gjort? Jeg husker svakt noe lignende i Ex.fac. også.

Jeg har i de to siste årene smykket meg selv med tittelen; "en rasjonell jente". Jeg liker og tro at jeg veier opp begge sidene av en sak og i saker med bare dårlige utveier, velger den veien som gir mest fortjenste til folk flest og skader minst mulig i prosessen (utilitarisme om jeg ikke husker feil). Jeg tillater meg selv minst tre netter å sove på en sak, slik at viss en situasjon må håndteres, så er alle mulige utfall planlagt og faren for å si noe enn senere angrer på er minsket. Noen ganger er tre netter alt for lite, for noen saker blir enn aldri helt forberedt på.

Det rasjonelle mennesket sine verste fiender er forelskelse, kjærlighet, hat, nysgjerrighet eller sjalusi med mer! Dette jeg nå skal si strider litt mot alt jeg tror på, men jenter har vel en litt større sjangs for å havne i den emosjonelle gruppen. Menn har alltid blitt sett på som de rasjonelle i samfunnet, mens kvinner har en funksjon, og det er å få barn. Men det er ikke rart vi er emosjonelle og nevrotiske når vi må blø en 5-6 dager i måneden i en 40-50 år.

Jeg trur ikke noe på ett rasjonelt menneske, stripp en person for essensielle nødvendigheter, så kommer både forsvarlige og uforsvarlige følelser. Vi er alle det svake kjønn, og jeg elsker rettigheten min til å ver urimelig og nevrotisk når jeg føler for det.

En ny standard?

Når ble Facebook den nye standarden alle må leve etter? Facebook er en ny måte å manipulere og hjernevaske samfunnet på. Jeg skulle ønskt jeg hadde styrke til å slette meg selv fra nettstedet, men jeg er blitt dratt med som alle andre jeg kjenner i Facebook sitt dragsug. De eneste personene jeg kjenner som ikke er på Facebook, er mormor og morfar. Jeg klarer ikke å slette meg selv fra Facebook, for det er som å slette seg selv fra samfunnet i disse dager. Viss du ikke har sett de nyeste bildene som har blitt lagt ut, eller fått med deg hvem som dater hvem på Facebook, så er du ikke lenger ansett som en modern person. Da kan du like greit gå og sette deg i hjørnet med din senile grand onkel som ikke har kommunisert med andre på ett tiår.

Vær så snill, redd deg selv! Det er bare kapteinen som skal gå ned med ett synkende skip.

Hey hey hey, whoooo wants to play?

This is Faaaaaaaaaat Albert.. men ikke egentlig. Nå sitter jeg her å koser meg på sofaen midt på natten. Jeg vet ikke om folk har hørt om insomnia, men det er noe jeg opplever for øyeblikket. Om 8 timer ska jeg ver på skolen, men det er vel litt mer sånt jeg må ta på sikt med tanke på at jeg sitter her lysvaken og kjenner på klumpen jeg fant i halsen i dag. Kjekt tidsfordriv egentlig, jeg klager ikke.

Til poenget med denne posten her... Jeg misliker filmanmeldere! Greit nok med de som har en Master i ett eller annet fra ett fancy media institutt, men disse selverklærte filmguruene får jeg lyst til å spy av. Skal denne lille fisen sitte og anmelde en film på vegne av store norske medier, og komme med små useriøse morsomheter om visse hendelser i filmen bare på grunn av at det egentlig ikke er hans type sjanger. Hvem med hodet i rett behold sender vel en selverklært filmguru penis-apekatt for å anmelde en film der det er ingen tvil om at kvinner og jenter er markedet? Det blir jo som å sende Charlotte fra Sex and the City for å anmelde Terminator eller noe annet testosteronfylt action der regissøren kompenserer for liten tiss ved å bruke latterlig store våpen og oversized eksplosjoner.

Takk for meg , det var herlig å lette på trykket.