Det rasjonelle mennesket

I mitt første semester her i Australia, så tok jeg ett fag som heter Commercial Law. Det var ett ganske spennende fag egentlig, men det var også ett ganske lett fag. Det kunne alltid kokes ned til en konklusjon, og det var; hva ville det rasjonelle mennesket gjort? Jeg husker svakt noe lignende i Ex.fac. også.

Jeg har i de to siste årene smykket meg selv med tittelen; "en rasjonell jente". Jeg liker og tro at jeg veier opp begge sidene av en sak og i saker med bare dårlige utveier, velger den veien som gir mest fortjenste til folk flest og skader minst mulig i prosessen (utilitarisme om jeg ikke husker feil). Jeg tillater meg selv minst tre netter å sove på en sak, slik at viss en situasjon må håndteres, så er alle mulige utfall planlagt og faren for å si noe enn senere angrer på er minsket. Noen ganger er tre netter alt for lite, for noen saker blir enn aldri helt forberedt på.

Det rasjonelle mennesket sine verste fiender er forelskelse, kjærlighet, hat, nysgjerrighet eller sjalusi med mer! Dette jeg nå skal si strider litt mot alt jeg tror på, men jenter har vel en litt større sjangs for å havne i den emosjonelle gruppen. Menn har alltid blitt sett på som de rasjonelle i samfunnet, mens kvinner har en funksjon, og det er å få barn. Men det er ikke rart vi er emosjonelle og nevrotiske når vi må blø en 5-6 dager i måneden i en 40-50 år.

Jeg trur ikke noe på ett rasjonelt menneske, stripp en person for essensielle nødvendigheter, så kommer både forsvarlige og uforsvarlige følelser. Vi er alle det svake kjønn, og jeg elsker rettigheten min til å ver urimelig og nevrotisk når jeg føler for det.